I Kristian Bergquists niende diktsamling Alt du er trengs her finner det sted en samtale om ensomhet og dødsdrift i et mildt, ujålete og henvendt språk. Diktene sprer varme, som en solstorm i kosmos. Kjærlighetslengselen er stor, meningsløsheten større, men ved tilbaketrekningen poeten selv gjør, bort fra menneskene, inn i skogen og litteraturen, finner han slektskap. Hjorten er en sky skikkelse, atomkraftverket i barndomsbyen lekker, norske hverdagshelter klager ikke og relativitetsteorien kan forklare så mangt.
«Jeg tenker at et selvmord ikke skjer ut av det blå men ut av det svarte», skriver Kristian Bergquist i et av diktene i denne samlingen som er en samtale om ensomhet og dødsdrift. Ved å trekke seg vekk fra menneskene, inn i skogen og litteraturen, finner han slektskap. Diktene sprer varme og håp midt i det meningsløse. Dette er Kristian Bergquists niende diktsamling. Hans poesi kjennetegnes av et tydelig og tilgjengelig språk, forankret i en sosial virkelighet. Omtalen er utarbeidet av BS.
